Til opplysning kan jeg si at Finnmarken trykket innlegget en uke etter innsending, forkortet tittelen og la ved et bilde av Ytrebyfjæra, noe som framhevet innlegget i forhold de andre, og for min del gjorde innlegget til dagens hovedinnlegg.
Opprop om koordinert hundebæsjing i
Ytrebyfjæra!
Noe av det vakreste ved samfunn generelt, og lokalsamfunn
spesielt, er samfunnsmedlemmenes enestående mulighet til å koordinere og
planlegge tiltak i sitt eget nærområde. Derfor vil jeg først og fremst rette en
takk til alle hundeeiere som lar sine hunder etterlate en spennende lukteløype
til andre hunder i mitt nærområde.
Likevel må jeg påpeke ett felt hvor det mangler koordinert
innsats her i byen, og det er den hundebårne gjødslingen av Ytrebyfjæra. Som
fastboende gir det mening å dyrke jorda i sitt nærområde, så intensjonen synes velment.
En vellykket produksjon krever derimot mer enn tilfeldig spredt gjødsel på en ufruktbar
tid av året.
Jeg tar gjerne initiativet til en åkerlapp tuftet på lokalt
produsert gjødsel nedi fjæra, men det må koordineres. Skal prosjektet lykkes må
vi ha en tilgjengelig åkerlapp, bioposer og en spade. Bioposene plasseres strategisk
i fjæra og brukes av glemsomme hundeeiere til hunden sin. Foruten den
hygieniske fordelen, vil en biopose kunne puttes direkte i jorda på egnet sted.
Spaden kan jeg selv stille med til våren.
Tenk hvor givende for hund og hundeeier å kunne føle
eierskap til sin egen matproduksjon! Dessuten vil du kunne vite hvor maten din
kommer fra, et viktig argument for å fremme kvaliteten i lokalprodusert mat.
For øvrig hadde det vært ønskelig at hundeeiere allerede nå begynner å fore
sine dyr med økologiske råvarer, slik at avlingen i fjæra i neste næringsledd
forblir sunnest mulig.
Skulle Ytrebyfjæra være for langt unna for noen hundeeiere
(dog vitner de mange brunhvite fargesjatteringer der om noe annet), kan de som
er interessert i velvoksende bærbusker i egen hage gå sammen i et
gjødslingskooperativ hvor de fordeler ukens dager mellom seg. Slik kan andre
hundeeiere/hunder komme og bæsje på egnet sted i hverandres hager. Igjen, viktigheten
av å nære jorda i eget nærområde.
Ikke alle har tålmodighet eller evne til å følge langsiktige
tiltak, slik utnytting av markens grøde kanskje kan oppleves. Det må derfor
være rom for tilpassede opplegg. Husk derfor på det fantastiske med
hundebæsjplukking - det umiddelbare resultatet. Derfra er veien overraskende
kort til personlig glede, samt følelsen av å være et nyttig samfunnsmedlem.
