Eksplosjon!

Brøddeigen som sto til heving i natt hadde litt for liten plass..:

Hagerydding!

Gressplen viser seg å være litt av en luring. Skifersteinstien vi har utenfor huset viser seg å være langt større enn den opprinnelig så ut som. Gressplen, har vi plutselig lært, søker å dekke til alle bare flekker. Ved en tilfeldighet rev vi opp litt plen, og der dukket jammen de resterende 70 prosent av et par steiner!

Videre har vi stusset en smule over at den fine utsikten til havet ikke har vært så fin fra stua. Ved nærmere ettersyn, og vel et års visuell analyse, demret det for oss at bjørka foran vinduene dekker HELE utsikten. Og bjørka er ikke pen den heller, sånn som lauvmakken herjer med den her i Vadsø. Så i går kveld beskjærte jeg trærne, og plutselig ser vi både hav og hurtigrute uten å måte åpne vinduene og dytte grenene til side med hva vi måtte ha for hånden, for eksempel fjernkontrollen til TV-en.

Observer for øvrig hvordan trebeskjæreren har kledd seg for arbeidet.

Spicy Chai Latte Speziale!

Top o' the mornin' to y'all!

I'll give you my special recipe of my very own, homemade chai latte. Its name? SPICY CHAI LATTE SPEZIALE! Use a tea ball to put all the ingredients in (except the honey):

The recipe:

My very own SPICY CHAI LATTE SPEZIALE!

A good portion of spicy loose leaf tea (krydder-te to Norwegians)

Coarsely ground pepper (it won't escape the tea ball)

Cardamom

Vanilla powder

Steamed milk (preferably whole milk)

a big teaspoon of honey (locally produced, if possible)

In the tea ball, mix tea, pepper, cardamom and vanilla powder. Put into a large cup and steep extensively for that strong flavour. Heat some milk on the stove. Steam it, if you have the proper tools. Pour the milk into the cup. Lastly, add honey.

Golden rule of thumb when mixing the ingredients: If ever in doubt, go large.

Interesting fact: Within minutes of making this exquisite cup of liquid enjoyment, you'll observe that vanilla and cardamom will float to the top, creating an additional visual treat.


Enjoy!

Jag river river ner och bygger bygger upp!

Fruen i huset har lenge ønsket seg en snekker til mann, og har snakket løst om mulige løsninger på den saken. Vel, i kveld fikk hun seg en snekker - undertegnede selv.

Som man kan forstå fra innleggets tittel, bortsett fra den popkulturelle referansen, så har jeg gjenbrukt materialer fra da stuen ble pusset opp. Halve stuen bestod av nydelig pasvikplank. Slikt kan man ikke kvitte seg med, så det gikk til lagring i stallen inntil det finner nye bruksområder.

Voilà! To bukker og en avsaget pasvikplanke er blitt til en hylle for kokebøker. Flere kvadratcentimeter plass er spart, og heller flyttet opp. Skal si fruen ble imponert. En skal ikke se bort fra at hun er blitt enda sikrere i sin sak at det er undertegnede som er snekkeren i hennes liv.

Fast & Furious 6 i et selvransakende perspektiv

Hvorfor har jeg dette underlige draget mot å se Fast & Furious 6? Hva i meg er det som ønsker denne stimulansen? Jeg mener å ha sett den første filmen i sin tid, antagelig var jeg svak i øyeblikket, men lot det stå løpet i gjennom. Følelsen jeg hadde etter filmen, om jeg husker rett, kan best sammenlignes med å våkne opp dagen derpå med en ork snorkende ved siden av seg, hvorpå man tenker inni seg; "hva i helvete?!".

Er jeg en Jokke, som så The Expendables, enda selvsyn av både trailer, DVD-cover, og egne resonnementer fortalte meg at dette ville være skitten, deintellektualisert , 90-tallshyllende grovvold - og ikke engang gladvold? Da The Expendables 2 kom, og trailer, DVD-cover og egne resonnementer (denne gangen med enda sterkere rot i erfaring) fortalte meg at dette vil være et vekttallsløst studium i ustilisert vold - og ikke engang i gladvold, så valgte jeg likevel å se den. Nok en Jokke. Likevel, med den lille tid jeg har til å se film, vurderer jeg - med en skremmende ukontrollerbar tyngde - å svelge hele skiten, altså alle seks filmene, ukritisk.

Det kan være kroppens psykologiske bevaringssystem som regulerer meg til mitt eget beste, for har man en jobb med komplisert og utmattende tankearbeid, så synes det meningsfullt å tenke at hjernens abstrakte funksjoner søker å opprettholde min balanse som velfungerende menneske ved å gjøre meg mottagelig for ern, ern, vroom, vroom og gladvold. Er det også dette som drev Jokke til stadige erobringer innenfor samme sjanger i markedet?

Chris Brown brings the very essence of Michael Jackson into "Fine China"

Listening to, and watching, Chris Brown's single "Fine China" it becomes evident that he is unashamedly sincere in his homage to Michael Jackson. From the "AOWH"s, "WHOOO"s, and hiccups, to multitracking his own voice, in effect doing his own backup vocals, there is no doubt that Brown has further fortified his admiration of Michael Jackson. This is further evident in the accompanying video, which consists of sometimes-easy-to-follow - but always striking - dance moves, with a thematic resemblance to You Rock My World and incorporating the visual aesthetics of this and They Way You Make Me Feel. There is one area where Brown and Jackson would likely differ, though, and that is how the end of the video would play out. With Brown abruptly ending the video just when you think the climactic scene will be fulfilled, thus effectively creating a cliffhanger, Jackson would undoubtedly disarm the entire Chinese triad with some gravity-defying dance moves and then moonwalk the hell out of there, girl in hand.

Sorg kan være trist, men fint også

For ti år siden, i dag, døde Pappa. Vi savner deg.