Hyttesofa!

Mandagen, til tross for tristhet, fikk preg av at livet faktisk går videre, og vi fikk også litt positiv forandring her hjemme. Vi fikk oss ny sofa, gratis, sådan. Det var jo deilig. Enten så skal mamma lære meg å trekke om puter, eller så skal svigermor lære meg å trekke om puter, eller så skal Hilde kollega lære meg å trekke om puter, eller så skal jeg kjøpe noe lin og stifte rundt putene. Enten eller ;)

Sofaen er det mange vil kalle hyttesofa, av merket krogness og mellom 40 og 50 år gammel. Deilig solid treverk og puter som enda er sterke og harde. (Det samme kan jeg dessverre ikke si om slettvollsofaen vi kjøpte pent brukt da vi bodde på Ås.)

Her ser dere hvordan det er blitt i stua vår nå. (Før kamuflering av rødt trekk)

Vår Pippin

Vår elskede, kosete, røde katt ble påkjørt fredag og måtte avlives hos dyrlegen lørdag kveld. Høyre ben var brekt og kneet knust. Vi er kjempelei oss. Jeg tenker også litt på den eller de som vet noe mer enn vi gjør om dette. Noen må det jo være. Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Er takknemlig for den nydelige katta vi fikk ha. Pippin ble bare ti måneder, en livlig og leken katt, som var litt redd for høye lyder og for biler. Vi er så glade i deg, pusen vår.

Koordiner hundebæsjingen i Ytrebyfjæra!

Det fine med lokalaviser er nok først og fremst at det er lettere å komme til med sine ord der, enn hos aviser med et større geografisk nedslagsfelt. Det er også gledelig å kunne få sine ord på trykk, og slik være med på å forme den ukentlige debatt som går i avisen. Innlegget denne gangen tok opp noe som er alvorlig nok, men jeg ønsket ikke å skrive en ren klage - det kan hvem som helst gjøre, tenkte jeg - så jeg vridde heller på det og oppfordret til, la oss si, fruktbar handling.

Til opplysning kan jeg si at Finnmarken trykket innlegget en uke etter innsending, forkortet tittelen og la ved et bilde av Ytrebyfjæra, noe som framhevet innlegget i forhold de andre, og for min del gjorde innlegget til dagens hovedinnlegg.

Opprop om koordinert hundebæsjing i Ytrebyfjæra!

Noe av det vakreste ved samfunn generelt, og lokalsamfunn spesielt, er samfunnsmedlemmenes enestående mulighet til å koordinere og planlegge tiltak i sitt eget nærområde. Derfor vil jeg først og fremst rette en takk til alle hundeeiere som lar sine hunder etterlate en spennende lukteløype til andre hunder i mitt nærområde.

Likevel må jeg påpeke ett felt hvor det mangler koordinert innsats her i byen, og det er den hundebårne gjødslingen av Ytrebyfjæra. Som fastboende gir det mening å dyrke jorda i sitt nærområde, så intensjonen synes velment. En vellykket produksjon krever derimot mer enn tilfeldig spredt gjødsel på en ufruktbar tid av året.

Jeg tar gjerne initiativet til en åkerlapp tuftet på lokalt produsert gjødsel nedi fjæra, men det må koordineres. Skal prosjektet lykkes må vi ha en tilgjengelig åkerlapp, bioposer og en spade. Bioposene plasseres strategisk i fjæra og brukes av glemsomme hundeeiere til hunden sin. Foruten den hygieniske fordelen, vil en biopose kunne puttes direkte i jorda på egnet sted. Spaden kan jeg selv stille med til våren.

Tenk hvor givende for hund og hundeeier å kunne føle eierskap til sin egen matproduksjon! Dessuten vil du kunne vite hvor maten din kommer fra, et viktig argument for å fremme kvaliteten i lokalprodusert mat. For øvrig hadde det vært ønskelig at hundeeiere allerede nå begynner å fore sine dyr med økologiske råvarer, slik at avlingen i fjæra i neste næringsledd forblir sunnest mulig.

Skulle Ytrebyfjæra være for langt unna for noen hundeeiere (dog vitner de mange brunhvite fargesjatteringer der om noe annet), kan de som er interessert i velvoksende bærbusker i egen hage gå sammen i et gjødslingskooperativ hvor de fordeler ukens dager mellom seg. Slik kan andre hundeeiere/hunder komme og bæsje på egnet sted i hverandres hager. Igjen, viktigheten av å nære jorda i eget nærområde.

Ikke alle har tålmodighet eller evne til å følge langsiktige tiltak, slik utnytting av markens grøde kanskje kan oppleves. Det må derfor være rom for tilpassede opplegg. Husk derfor på det fantastiske med hundebæsjplukking - det umiddelbare resultatet. Derfra er veien overraskende kort til personlig glede, samt følelsen av å være et nyttig samfunnsmedlem.

Dagens fangst

Til gavelageret! Kanskje dukker de opp i en postkasse nær deg, en vakker dag :)
Oppvaskklut
Babysokker
Oppvaskklut

Gode ord fra bloggedame

Nå venter samboerkjæresten på meg nede for vårt nye konsept - "kveldsmat", så jeg bør skynde ned. Men ville bare dele dette innlegget på ytring.no som jo er noen måneder gammel, men som jeg nettopp fant. Nei, livet er ikke alltid så lett, og så langt har jeg valgt å fylle bloggen med litt upersonlige emner som mat og den sakte oppussinga vår. Litt for å ha et sted hvor vi ikke trenger å snakke om det som er vanskelig, for det er jo alltid noe som er vanskelig, litt leit eller kjedelig. For som frøken Makeløs sier, livet består jo alltid av det også, noen ganger. Til ettertanke og god lesning! http://www.nrk.no/ytring/_se-hvor-flink-jeg-er_-1.8343546

Den kapitalistiske dagen

Valentinsdagen er jo en kommersiell, kapitalistisk dag osv osv. Sant? Vi benyttet den kapitalistiske anledningen til et glass vin, og støttet den lokale handelsnæringa med kjøp av en bukett tulipaner.
Glad i deg, samboer og kjæresten min! (Han er vel innom her han også av og til?)

Fetekur

Dette er første dag med mitt nye prosjekt. Prosjekt Fetekur.

Cluet er sunne og regelmessige måltider, inspirert av Fedon. Jeg har fått en bok som gir meg oppskrifter på middager i fire uker. Og for en som synes det er tilnærmet utenkelig å planlegge middager i fire uker fremover selv, var jo dette nærmest en nådegave. Kanskje tenker du at Fedon snakker om det omvendte, nemlig slanking. Joda, men jeg tror sukker og hvitt mel nemlig gjør det motsatte av å legge til noe her hos meg. Før jeg blir enda mindre - det er tid for Prosjekt Fetekur!

Humor til side - det er ikke minst på grunn av blodsukkeret og humøret jeg gjør dette. I dag spiste vi nøttepanert sei med en slags dahl til og råkostsalat til middag. Sulten igjen nå! Så nå skal jeg spise dette: (det rare er varmrøkt makrell)