Gamle spøkelser

I dag var jeg så heldig at jeg fikk arve klær fra en ny venninne her oppe. Fra Ås er vi godt vant til gode bruktkupp, med bruktmarked to ganger i året - høst og vår - med stort og godt utvalg. Her oppe er det faktisk mange loppemarkeder, jeg har vært på tre-fire siden august (og da har jeg ikke vært på alle som har vært). Men utvalget på gutteklær har det vært så som så med. Og jeg som har vært vant til å lagre opp med neste størrelse, slik at når Edvard helt plutselig og overraskende er vokst ut av klærne sine, så har jeg hatt et lager å ta fra.

Nå var det slutt på lageret. Tomt. Edvard er i en merkelig størrelse nå, han bruker fortsatt bodyene fra polarn o. pyret i str 86, med bodyforlenger, vel og merke. Men neste størrelse i klær er egentlig 98, da han nesten umerkelig har vokst ut av str 92. Ikke helt, det passer akkurat.

Men det var ikke dette som er spøkelset.

Først må jeg få takke Emma så mye for alle klærne - klær til Edvard og bukser til meg. Av 11 bukser fant jeg tre som passet. Det var gøy å prøve (altfor små) levi's 501-bukser med ekstremt høyt liv og ikke minst skritt. Gøy, men upassende - på mange måter ;) Det er vel en grunn til at forrige eier har gitt dem vekk.

Nederst i posen dukket det opp et skjørt. Helt kliss likt det skjørtet mamma og jeg kjøpte på Vic eller den butikken midt i glasshuset som solgte de røde buksene som hadde "boksershorts" i linninga (Marte, du vet hvilken butikk jeg mener). I 2002.

Til tross for alderen. Det er et flott skjørt, som jeg tror jeg selv ga bort en gang for flere år siden, fordi det ble for lite. Nå har det altså dukket opp igjen, her, hos meg, i Vadsø. Jeg fikk litt frysninger da det dukket opp.

Du trenger ikke forstå det, det gjorde ikke Carl Philip. Og det kan jo hende at mitt gamle skjørt ligger i en eske hos mamma. Men litt tilfeldig, huh?

(Jeg legger ut bilde av skjørtet, men må fikle litt, da jeg skriver fra iPaden.)