Mørketid og advent i gammelhuset

Stjerne 1 :)

  

Stjerne 2 :)

Stjerne 3 :)

Stjerne 4 :) 

Den er hengt opp litt provisorisk med for sterk lampe. Kom plutselig i posten i pakke til utvekslingseleven vår fra mammaen hans. Veldig hyggelig! Skal få ordnet med bedre lyspære og ledning etter hvert. 

Litt mørke bilder, men du kan tro det er koselig her nå, i gammelhuset. Bare littegranne kaldt med minus seks grader ute og ingen ved i vedsjåen. Så fyringa foregår per tiden med strøm. :)

Hundre år

«I Trondhjem skal vi i de finaste butikkan og kjøpe stas. Gå på hotell og drikk saft og spise kremkake. Kirke er makeløs som et slott ifra eventyret. Dit skal vi. Du og jeg, skrev han.»

Takk, Herbjørg, for at du skriver så fine ting.

Grønn smoothie I

I påvente av mørketia, og påfølgende slappfisknykker, tenkte jeg å komme slappfisken i forkjøpet!

Her er en spontan oppskrift på en smoothie som ble ganske god og VELDIG sunn: (den forrige jeg lagde var bedre, men mindre sunn. Jeg kommer tilbake til den en annen gang) J

• Ca 2 dl tropisk frukt-mix, frossen, fra coop
  
• Gulrot kjørt i jus-maskinen, ca 4 store økologiske; halvt halvlitersglass med gulrotjuice
  
• To store never spinat, skylt
  
• Fem blader med grønnkål, riv biter slik at du ikke tar med stilken
  
• En banan
  
• Pittelitt granateple (rester)
  
• Kokosolje, liten spiseskje
  
• 2 små eggeplommer, som mest sannsynlig hadde endt i søpla, hvis jeg ikke hadde slengt dem oppi heksegryta.
  

Jeg tror gulrotjuicen gjorde det veldig annerledes enn f.eks appelsinjuice. Men jeg mangla jus, og hadde bare to appelsiner, så da ble det sånn. Og jeg er egentlig ikke superglad i banan i smotthiene mine, men, til tross: spennende – og grønt – resultat! J

Dagens funfact

Mannen som oppfant pizza Grandiosa på 1980-tallet het Sigurd Paus.

Hva jeg leser nå

Akkurat nå leser jeg i boka Matvitenskap. Tekster fra kunnskapens kjøkken, av Thomas Ugelvik og Iver B. Neumann. Kapitlet heter Elgtacos i solnedgang: om norsk mat, spaghettiwestern og fårikålpolitiet og er skrevet av Benjamin de Carvalho (flott navn!), mens jeg drikker te. Akkurat dette kapitlet (og et av Thomas Hylland Eriksen i samme bok) kan danne litt fint bakgrunnsstoff til masteroppgaven min. Og så har jeg re-funnet datamaterialet til masteroppgaven, etter at det har fått seg en arbeidsårjobbepause. Nå bærer det til pers. Jeg innbiller meg selv at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med dataene mine, men det er nok bare å HOPPE i det. Må bare lese litt til, først…

Eksplosjon!

Brøddeigen som sto til heving i natt hadde litt for liten plass..:

Hagerydding!

Gressplen viser seg å være litt av en luring. Skifersteinstien vi har utenfor huset viser seg å være langt større enn den opprinnelig så ut som. Gressplen, har vi plutselig lært, søker å dekke til alle bare flekker. Ved en tilfeldighet rev vi opp litt plen, og der dukket jammen de resterende 70 prosent av et par steiner!

Videre har vi stusset en smule over at den fine utsikten til havet ikke har vært så fin fra stua. Ved nærmere ettersyn, og vel et års visuell analyse, demret det for oss at bjørka foran vinduene dekker HELE utsikten. Og bjørka er ikke pen den heller, sånn som lauvmakken herjer med den her i Vadsø. Så i går kveld beskjærte jeg trærne, og plutselig ser vi både hav og hurtigrute uten å måte åpne vinduene og dytte grenene til side med hva vi måtte ha for hånden, for eksempel fjernkontrollen til TV-en.

Observer for øvrig hvordan trebeskjæreren har kledd seg for arbeidet.

Spicy Chai Latte Speziale!

Top o' the mornin' to y'all!

I'll give you my special recipe of my very own, homemade chai latte. Its name? SPICY CHAI LATTE SPEZIALE! Use a tea ball to put all the ingredients in (except the honey):

The recipe:

My very own SPICY CHAI LATTE SPEZIALE!

A good portion of spicy loose leaf tea (krydder-te to Norwegians)

Coarsely ground pepper (it won't escape the tea ball)

Cardamom

Vanilla powder

Steamed milk (preferably whole milk)

a big teaspoon of honey (locally produced, if possible)

In the tea ball, mix tea, pepper, cardamom and vanilla powder. Put into a large cup and steep extensively for that strong flavour. Heat some milk on the stove. Steam it, if you have the proper tools. Pour the milk into the cup. Lastly, add honey.

Golden rule of thumb when mixing the ingredients: If ever in doubt, go large.

Interesting fact: Within minutes of making this exquisite cup of liquid enjoyment, you'll observe that vanilla and cardamom will float to the top, creating an additional visual treat.


Enjoy!

Jag river river ner och bygger bygger upp!

Fruen i huset har lenge ønsket seg en snekker til mann, og har snakket løst om mulige løsninger på den saken. Vel, i kveld fikk hun seg en snekker - undertegnede selv.

Som man kan forstå fra innleggets tittel, bortsett fra den popkulturelle referansen, så har jeg gjenbrukt materialer fra da stuen ble pusset opp. Halve stuen bestod av nydelig pasvikplank. Slikt kan man ikke kvitte seg med, så det gikk til lagring i stallen inntil det finner nye bruksområder.

Voilà! To bukker og en avsaget pasvikplanke er blitt til en hylle for kokebøker. Flere kvadratcentimeter plass er spart, og heller flyttet opp. Skal si fruen ble imponert. En skal ikke se bort fra at hun er blitt enda sikrere i sin sak at det er undertegnede som er snekkeren i hennes liv.

Fast & Furious 6 i et selvransakende perspektiv

Hvorfor har jeg dette underlige draget mot å se Fast & Furious 6? Hva i meg er det som ønsker denne stimulansen? Jeg mener å ha sett den første filmen i sin tid, antagelig var jeg svak i øyeblikket, men lot det stå løpet i gjennom. Følelsen jeg hadde etter filmen, om jeg husker rett, kan best sammenlignes med å våkne opp dagen derpå med en ork snorkende ved siden av seg, hvorpå man tenker inni seg; "hva i helvete?!".

Er jeg en Jokke, som så The Expendables, enda selvsyn av både trailer, DVD-cover, og egne resonnementer fortalte meg at dette ville være skitten, deintellektualisert , 90-tallshyllende grovvold - og ikke engang gladvold? Da The Expendables 2 kom, og trailer, DVD-cover og egne resonnementer (denne gangen med enda sterkere rot i erfaring) fortalte meg at dette vil være et vekttallsløst studium i ustilisert vold - og ikke engang i gladvold, så valgte jeg likevel å se den. Nok en Jokke. Likevel, med den lille tid jeg har til å se film, vurderer jeg - med en skremmende ukontrollerbar tyngde - å svelge hele skiten, altså alle seks filmene, ukritisk.

Det kan være kroppens psykologiske bevaringssystem som regulerer meg til mitt eget beste, for har man en jobb med komplisert og utmattende tankearbeid, så synes det meningsfullt å tenke at hjernens abstrakte funksjoner søker å opprettholde min balanse som velfungerende menneske ved å gjøre meg mottagelig for ern, ern, vroom, vroom og gladvold. Er det også dette som drev Jokke til stadige erobringer innenfor samme sjanger i markedet?

Chris Brown brings the very essence of Michael Jackson into "Fine China"

Listening to, and watching, Chris Brown's single "Fine China" it becomes evident that he is unashamedly sincere in his homage to Michael Jackson. From the "AOWH"s, "WHOOO"s, and hiccups, to multitracking his own voice, in effect doing his own backup vocals, there is no doubt that Brown has further fortified his admiration of Michael Jackson. This is further evident in the accompanying video, which consists of sometimes-easy-to-follow - but always striking - dance moves, with a thematic resemblance to You Rock My World and incorporating the visual aesthetics of this and They Way You Make Me Feel. There is one area where Brown and Jackson would likely differ, though, and that is how the end of the video would play out. With Brown abruptly ending the video just when you think the climactic scene will be fulfilled, thus effectively creating a cliffhanger, Jackson would undoubtedly disarm the entire Chinese triad with some gravity-defying dance moves and then moonwalk the hell out of there, girl in hand.

Sorg kan være trist, men fint også

For ti år siden, i dag, døde Pappa. Vi savner deg.

Hyttesofa!

Mandagen, til tross for tristhet, fikk preg av at livet faktisk går videre, og vi fikk også litt positiv forandring her hjemme. Vi fikk oss ny sofa, gratis, sådan. Det var jo deilig. Enten så skal mamma lære meg å trekke om puter, eller så skal svigermor lære meg å trekke om puter, eller så skal Hilde kollega lære meg å trekke om puter, eller så skal jeg kjøpe noe lin og stifte rundt putene. Enten eller ;)

Sofaen er det mange vil kalle hyttesofa, av merket krogness og mellom 40 og 50 år gammel. Deilig solid treverk og puter som enda er sterke og harde. (Det samme kan jeg dessverre ikke si om slettvollsofaen vi kjøpte pent brukt da vi bodde på Ås.)

Her ser dere hvordan det er blitt i stua vår nå. (Før kamuflering av rødt trekk)

Vår Pippin

Vår elskede, kosete, røde katt ble påkjørt fredag og måtte avlives hos dyrlegen lørdag kveld. Høyre ben var brekt og kneet knust. Vi er kjempelei oss. Jeg tenker også litt på den eller de som vet noe mer enn vi gjør om dette. Noen må det jo være. Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Er takknemlig for den nydelige katta vi fikk ha. Pippin ble bare ti måneder, en livlig og leken katt, som var litt redd for høye lyder og for biler. Vi er så glade i deg, pusen vår.

Koordiner hundebæsjingen i Ytrebyfjæra!

Det fine med lokalaviser er nok først og fremst at det er lettere å komme til med sine ord der, enn hos aviser med et større geografisk nedslagsfelt. Det er også gledelig å kunne få sine ord på trykk, og slik være med på å forme den ukentlige debatt som går i avisen. Innlegget denne gangen tok opp noe som er alvorlig nok, men jeg ønsket ikke å skrive en ren klage - det kan hvem som helst gjøre, tenkte jeg - så jeg vridde heller på det og oppfordret til, la oss si, fruktbar handling.

Til opplysning kan jeg si at Finnmarken trykket innlegget en uke etter innsending, forkortet tittelen og la ved et bilde av Ytrebyfjæra, noe som framhevet innlegget i forhold de andre, og for min del gjorde innlegget til dagens hovedinnlegg.

Opprop om koordinert hundebæsjing i Ytrebyfjæra!

Noe av det vakreste ved samfunn generelt, og lokalsamfunn spesielt, er samfunnsmedlemmenes enestående mulighet til å koordinere og planlegge tiltak i sitt eget nærområde. Derfor vil jeg først og fremst rette en takk til alle hundeeiere som lar sine hunder etterlate en spennende lukteløype til andre hunder i mitt nærområde.

Likevel må jeg påpeke ett felt hvor det mangler koordinert innsats her i byen, og det er den hundebårne gjødslingen av Ytrebyfjæra. Som fastboende gir det mening å dyrke jorda i sitt nærområde, så intensjonen synes velment. En vellykket produksjon krever derimot mer enn tilfeldig spredt gjødsel på en ufruktbar tid av året.

Jeg tar gjerne initiativet til en åkerlapp tuftet på lokalt produsert gjødsel nedi fjæra, men det må koordineres. Skal prosjektet lykkes må vi ha en tilgjengelig åkerlapp, bioposer og en spade. Bioposene plasseres strategisk i fjæra og brukes av glemsomme hundeeiere til hunden sin. Foruten den hygieniske fordelen, vil en biopose kunne puttes direkte i jorda på egnet sted. Spaden kan jeg selv stille med til våren.

Tenk hvor givende for hund og hundeeier å kunne føle eierskap til sin egen matproduksjon! Dessuten vil du kunne vite hvor maten din kommer fra, et viktig argument for å fremme kvaliteten i lokalprodusert mat. For øvrig hadde det vært ønskelig at hundeeiere allerede nå begynner å fore sine dyr med økologiske råvarer, slik at avlingen i fjæra i neste næringsledd forblir sunnest mulig.

Skulle Ytrebyfjæra være for langt unna for noen hundeeiere (dog vitner de mange brunhvite fargesjatteringer der om noe annet), kan de som er interessert i velvoksende bærbusker i egen hage gå sammen i et gjødslingskooperativ hvor de fordeler ukens dager mellom seg. Slik kan andre hundeeiere/hunder komme og bæsje på egnet sted i hverandres hager. Igjen, viktigheten av å nære jorda i eget nærområde.

Ikke alle har tålmodighet eller evne til å følge langsiktige tiltak, slik utnytting av markens grøde kanskje kan oppleves. Det må derfor være rom for tilpassede opplegg. Husk derfor på det fantastiske med hundebæsjplukking - det umiddelbare resultatet. Derfra er veien overraskende kort til personlig glede, samt følelsen av å være et nyttig samfunnsmedlem.

Dagens fangst

Til gavelageret! Kanskje dukker de opp i en postkasse nær deg, en vakker dag :)
Oppvaskklut
Babysokker
Oppvaskklut

Gode ord fra bloggedame

Nå venter samboerkjæresten på meg nede for vårt nye konsept - "kveldsmat", så jeg bør skynde ned. Men ville bare dele dette innlegget på ytring.no som jo er noen måneder gammel, men som jeg nettopp fant. Nei, livet er ikke alltid så lett, og så langt har jeg valgt å fylle bloggen med litt upersonlige emner som mat og den sakte oppussinga vår. Litt for å ha et sted hvor vi ikke trenger å snakke om det som er vanskelig, for det er jo alltid noe som er vanskelig, litt leit eller kjedelig. For som frøken Makeløs sier, livet består jo alltid av det også, noen ganger. Til ettertanke og god lesning! http://www.nrk.no/ytring/_se-hvor-flink-jeg-er_-1.8343546

Den kapitalistiske dagen

Valentinsdagen er jo en kommersiell, kapitalistisk dag osv osv. Sant? Vi benyttet den kapitalistiske anledningen til et glass vin, og støttet den lokale handelsnæringa med kjøp av en bukett tulipaner.
Glad i deg, samboer og kjæresten min! (Han er vel innom her han også av og til?)

Fetekur

Dette er første dag med mitt nye prosjekt. Prosjekt Fetekur.

Cluet er sunne og regelmessige måltider, inspirert av Fedon. Jeg har fått en bok som gir meg oppskrifter på middager i fire uker. Og for en som synes det er tilnærmet utenkelig å planlegge middager i fire uker fremover selv, var jo dette nærmest en nådegave. Kanskje tenker du at Fedon snakker om det omvendte, nemlig slanking. Joda, men jeg tror sukker og hvitt mel nemlig gjør det motsatte av å legge til noe her hos meg. Før jeg blir enda mindre - det er tid for Prosjekt Fetekur!

Humor til side - det er ikke minst på grunn av blodsukkeret og humøret jeg gjør dette. I dag spiste vi nøttepanert sei med en slags dahl til og råkostsalat til middag. Sulten igjen nå! Så nå skal jeg spise dette: (det rare er varmrøkt makrell)

A (private) room with a view

Taking a picture of the sun with an iPad isn't the most technologically right thing to do. But I realised a great pun. So here it is - the view from the private room.
(The ocean is there, too)

Akkurat nå

Har vi det slik:

Vi går ikke på jakt...

...Men en av oss hekler!

Jeg legger ut et par underveisbilder av elgen Helge. Oppskrift i boka Kreativ Mamma - Bloggernes beste hobbyprosjekter, J.M. Stenersen forlag, 2012. Elgen er egentlig fra bloggen hvadbiertaenker.blogspot.com . Men her altså, er elgen min så langt.første bilde et par dagersiden, nederste er fra i dag. Første hekleprosjekt, også, må jeg legge til. Har brukt mer garn enn i oppskrifta, eller er det det at jeg har disponert nøstene på en annen måte? Akkurat nå ser ikke Helge ut som en elg. Legg gjerne igjen en kommentar om hva du syns han ser ut som! Jeg antar han vil endre form etter hvert...

Første gang...

...jeg rev tapet, var i dag! Nedenfor ser dere resultatet. Ble fornøyd med jobben.

Jeg har også lært av snekkerne vår at jeg burde grunne to ganger over det grønne. Da dekkerdet bedre, og kanskje er ett strøk maling nok. Så da gjør jeg det. En annen dag. I dag har jeg grunnet karmen dere ser på bildet.

Dagens middag: seng av søtpotetmos og spinatstuing (fra frossen pakke) med laksekoteletter på toppen og restepoteter. I blandet tre doser nys (og forhåpentligvis ikke noe snørr, selv om det ikke skorter på det om dagen).

Førstehjelp

Vi har funnet ut at vi må gjøre litt førstehjelp når det gjelder huset, i særlighet fargene i huset. Det går i gammel-gusjegrønt, rosa og noe brunt-hvitt (gang, trappeoppgang, loftsstue, soveromsdører x 3), blått og mørkerødt (kjøkken).

Da jeg faktisk ikke har peiling på hvordan man gjør så mye annet enn å lese bøker, og nå for tiden ikke gjør det heller, kan jo resultatet av vår påbegynte oppussing bli interessant. Men vi prøver, og så lærer vi på veien. Det jeg må lære meg nå er:

* Er det nødvendig å pusse ned alle panelflater, malte og umalte før jeg maler?
Jeg har gjort det på de tykkeste delene på karmene, på to. Ikke på den første.
* Må jeg grunne når jeg skal male de gusjegrønne dørkarmene?
Jeg gjorde det nå for å være sikker på at fargen dekker. Men på førstehjelpsprosjektet nede i gangen ha jeg ikke gjort det, da må kanskje strøk 1 fungere som grunning...(?)
* hvordan fester man malerullen på mallerullskaftet?
Jeg bare presset den ned og håpte på det beste. Det så forsåvidt ut til å funke.
* Hvordan får man rullen av mallerullskaftet igjen...?

Nå skriver jeg fra iPad'n og det er litt vanskelig å legge inn bilder og tekst og så bilder igjen. Derfor ser det ut til at tekst og bilder kommer for seg. Bear with me on that, please.

1. Dør inn til Es soverom. Pusset karmen lett.
2. Dør inn til kott-badet (med lyserosa blomstertapet på hvit bunn - og matchende kroker!)
3. Dør inn til master bedroom. Pusset karmen lett.
4. Dør inn til det vi har kalt "The Rosery" - et beskrivende ord for tapeten der. Pusset en karm, grunnet alt og malt over en annen karm ett strøk. Ja, grunnet i midtpartiet med vanlig pensel og malt ett strøk farge Porselen (hvit) med rulle. Skal sammenligne det med malestrøk på dør bilde 5 og 6, hvor jeg både grunnet og malte med vanlig pensel.
5. og 6. Dør inn til rommet med den tapeten jeg faktisk liker minst i hele huset. Her planlegger vi bad, og å snu døra slik at den går utover. Ikke pusset, grunnet lister og karmen, malt en side, og malt midtpartiet. Det var slik som på bilde 1., 2., og 3. It's everywhere!

Kaos i heimen!!!

Ja, slik er det hos oss. Kos deg der DU er :) klem fra kaosgjengen i nord.

En solskinnshistorie

...vel, sola er jo ikke her, men da må vi forsøke å mane den fram igjen. Med disse;
Oppskrift fra boka familiekokeboka av Tom Viktor Gausdal og Ole Martin Alfsen:

1 kg hvetemel
150 g sukker (hadde 75 g hvitt, litt brunt og tok resten honning)
15 g salt (eller så, jeg syns det var litt mye, tok en god teskjei)
10 g kardemomme (eller så - vekta ville ikke måle, så det ble en GOD dose kardemomme ;) )
50 g gjær (hadde bare en pakke tørrgjær, så da ble det den)
150 g kaldt smør i små terninger
Vann (hva i alle betyr det???)

Alt utenom smøret blandes i maskin eller før hånd, eltes på svak varme 6-8 min
Ha i smøret, let videre til alt godt blanda (det ble faktisk litt styr, men gikk til slutt)
Hev i 1-2 t
Lag boller

Eller gjør som meg, lag hjemmelaget vaniljekrem:
2,5 dl fløte
7,5 dl melk
1 vaniljestang kuttet i to og skrap ut frøene og ha med frøene, ja
180 g sukker
80 g maisennamel
8 eggeplommer

Og kok opp alt, utenom eggeplommer og maisenna som blandes sammen. Bland disse sammen, og sil gjennom sil før kokes opp på nytt og avkjøl. Lett som en fjert og veldig god følelse å kunne lage selv!
Her er resultatene av denne historien: (nam!)

Gamle spøkelser

I dag var jeg så heldig at jeg fikk arve klær fra en ny venninne her oppe. Fra Ås er vi godt vant til gode bruktkupp, med bruktmarked to ganger i året - høst og vår - med stort og godt utvalg. Her oppe er det faktisk mange loppemarkeder, jeg har vært på tre-fire siden august (og da har jeg ikke vært på alle som har vært). Men utvalget på gutteklær har det vært så som så med. Og jeg som har vært vant til å lagre opp med neste størrelse, slik at når Edvard helt plutselig og overraskende er vokst ut av klærne sine, så har jeg hatt et lager å ta fra.

Nå var det slutt på lageret. Tomt. Edvard er i en merkelig størrelse nå, han bruker fortsatt bodyene fra polarn o. pyret i str 86, med bodyforlenger, vel og merke. Men neste størrelse i klær er egentlig 98, da han nesten umerkelig har vokst ut av str 92. Ikke helt, det passer akkurat.

Men det var ikke dette som er spøkelset.

Først må jeg få takke Emma så mye for alle klærne - klær til Edvard og bukser til meg. Av 11 bukser fant jeg tre som passet. Det var gøy å prøve (altfor små) levi's 501-bukser med ekstremt høyt liv og ikke minst skritt. Gøy, men upassende - på mange måter ;) Det er vel en grunn til at forrige eier har gitt dem vekk.

Nederst i posen dukket det opp et skjørt. Helt kliss likt det skjørtet mamma og jeg kjøpte på Vic eller den butikken midt i glasshuset som solgte de røde buksene som hadde "boksershorts" i linninga (Marte, du vet hvilken butikk jeg mener). I 2002.

Til tross for alderen. Det er et flott skjørt, som jeg tror jeg selv ga bort en gang for flere år siden, fordi det ble for lite. Nå har det altså dukket opp igjen, her, hos meg, i Vadsø. Jeg fikk litt frysninger da det dukket opp.

Du trenger ikke forstå det, det gjorde ikke Carl Philip. Og det kan jo hende at mitt gamle skjørt ligger i en eske hos mamma. Men litt tilfeldig, huh?

(Jeg legger ut bilde av skjørtet, men må fikle litt, da jeg skriver fra iPaden.)

Totally raw cappuccino

Because I have many agriculturally minded friends whose Norwegian is rather poor, I'll write this post in English.

This is not an ordinary cup of coffee. It is not actually just coffee, it is a cappuccino. A double such, in fact. But it is not the regular double cappuccino. It is a double cappuccino with milk straight from the cow.

As I am now  - what shall I call it - volunteering, learning, working/spending time with cows on a farm up here on Fridays, I was given the option during lunch if I wanted a coffee. If you know me well, you'll know that I rarely decline that offer. When asked whether I wanted milk in it - of course I accepted the offer.

The reason why I became interested in this topic - and a reading tip for the agriculturally minded of you, is this book by David E. Gumpert. A lot of things are sure to have happened on this topic since I read the book, some in favour and highly probable actions opposing unpasteurized milk. I really enjoyed the book, and became more aware of the pasteurization policies in Norway after this. (I may or may not write about the pros and cons of this in another blog post).

But you need to know a farmer to be able to access milk outside of the all-mixed, homogenized, pasteurized, bland milk we have in Norway. Today, I had a new first. My first raw cappuccino.